MerkevarenTone of VoiceElementerNedlastingerHjelp
IntroSpråket vårtVåre viktigste skrivereglerHvordan skape god strukturGrammatikk og rettskrivingOrdlisterRaske svar på viktige spørsmål
Home

Tone of Voice

Språkprofilen (tone of voice) er vårt viktigste verktøy når vi skriver til gjester og samarbeidspartnere. Profilen danner grunnlaget for at tekstene våre fremstår enhetlige, forståelige og vennlige. I samspill med verdiene våre sørger språkprofilen for at Solstrands personlighet kommer til uttrykk. Når vi er enhetlige i tekstene våre, kan alltid gjestene våre kjenne oss igjen – og når gjestene kjenner oss igjen, stoler de på oss.

Se presentasjonen som forteller mer om språkprofilen vår.
Dark
Grey #1
Grey #2
Grey #3
Grey #5
Haze
Color #1
Color #2
Color #3
Color #4
Color #5
Color #6

Språket vårt

Dette er våre mål når vi skriver tekster:

Bevisste gjester

Solstrand skal være et godt sted for alle. Når vi beskriver Solstrand, skal vi vekke reiselyst og nysgjerrighet hos gjester som setter pris på beliggenheten ved Bjørnafjorden, hotellets egenart og den personlige atmosfæren.

Selvhjulpne gjester

Det skal være enkelt å bestille rom, møter og selskap hos oss. Klar kommunikasjon og nok informasjon er det beste utgangspunktet for et vellykket opphold. Vi skal gi gjestene informasjonen de trenger – til rett tid og på en strukturert og enkel måte.

Trygge gjester

Gjestene våre skal alltid føle at de er i trygge hender – enten vi arrangerer et familieselskap eller et internasjonalt møte. Det viktigste vi gjør er å avstemme forventninger og forstå gjestens ønsker for arrangementet. Vi lover bare det vi kan levere.


Dark
Grey #1
Grey #2
Grey #3
Grey #5
Haze
Color #1
Color #2
Color #3
Color #4
Color #5
Color #6
For å oppnå målene våre, skal språket vårt være:

Klart

Vi bruker et klart, presist og moderne språk. Ordene og setningene våre er enkle og korte.

Vennlig

Vi er vennlige når vi skriver til gjestene våre. Tekstene våre skal være like vennlige som oss. Da må vi skrive mer som vi snakker.

Direkte

Vi skriver «du» og henvender oss direkte til gjestene våre. Da vet alle hvem som skal gjøre hva slik at oppholdet blir best mulig.

Korrekt

Solstrand er et historisk hotell. Selv om vi bruker et moderne språk når vi skriver, holder vi de språklige tradisjonene i hevd ved å følge regler for norsk grammatikk og rettskrivning. Det blir lagt merke til.

Passende

Vi har mange ulike kundegrupper. Noen er opptatt av «strategisk ledelse», andre er opptatt av «familie» og «hygge». Når vi skriver, skal vil vite hvem vi skriver for og tilpasse språket vårt til mottakeren. Likevel vil alle sette pris på at vi er klare, vennlige og korrekte.

Ujålete

Vi pynter språket vårt med klare og beskrivende ordvalg og korte, forståelige setninger. Det er ordvalgene som viser entusiasmen vår, aldri utropstegn eller store bokstaver.

Våre viktigste skriveregler

01. Vi bruker et aktivt språk

Ikke skriv

Oppgradering må bestilles før ankomst.
Resepsjonen kan kontaktes ved behov.
Bassenget er blitt stengt grunnet vedlikehold.

Skriv

Hvis dere vil oppgradere rommet, er det lurt å ta kontakt før dere kommer.


Kontakt gjerne resepsjonen, hvis du lurer på noe.
Vi kvalitetssikrer bassenget. Her kan du bade igjen 12. mars. Alle andre bassenger er åpne som vanlig.
Når vi bruker et aktivt språk, er det klart for leseren hvem som skal gjøre hva. Aktive setninger innehodler gjerne et «du» eller et «vi». Det motsatte av aktive setninger er passive setninger. Her er den som har gjort noe eller skal gjøre noe utelatt fra setningen. Verbet i passive setninger får gjerne en s-form, som i ordene «bestilles» og «kontaktes». Eller vi bruker formuleringer som «er blitt» og «har blitt». Slike setninger kan være tunge og uklare. Som hovedregel skal vi derfor være aktive og direkte. Det betyr at vi skriver «du» eller «dere» dersom det er gjesten som skal gjøre noe. Og «vi» eller «Solstrand» dersom oppgaven faller på oss.

02. Vi er høflige og klare, men ikke formelle

Ikke skriv

Dersom beskrivelse av Deres samling er i.h.t. ønske, ber vi Dem bekrefte bestillingen.
Vennligst kontakt resepsjonen ved behov.

Skriv

Hvis reservasjonen er riktig, må du bekrefte bestillingen.
Du kan alltid ta kontakt med oss i resepsjonen.
Vi skriver aldri «De», «Dere» eller «Dem», men alltid «du» eller «dere». Byråkratiske uttrykk som «i henhold til» eller enda verre «i.h.t.» bruker vi heller ikke. Selv ikke i kontrakter, bekreftelser og andre juridiske tekster. Det vi ikke ville sagt i en samtale med en gjest, skal vi heller ikke skrive.

03. Bruk et språk alle forstår og forklar bransjeord

Ikke skriv

Du kan også booke connecting room.
Sengene våre er Queen size.

Skriv

Du kan også bestille to rom med dør imellom.
Dobbeltsengene er 180 centimeter brede.
Vi bruker norske ord og uttrykk. Og vi bruker så enkle ord som mulig. Hotellbransjen er full av internasjonale låneord. Slike låneord skal vi ikke bruke ovenfor gjestene våre.

04. Bruk verb fremfor substantiver

Ikke skriv

Vi foretar en oppgradering av bestillingssystemet.
Vi gir medarbeiderne våre grundig opplæring.

Skriv

Vi oppgraderer bestillingssystemet.
Vi lærer opp medarbeiderne våre.
Det er gjerne når vi skal være formelle og saklige at vi glemmer å bruke verb. Isteden legger vi endelser som «-ing» og «-else» til verbene og lager substantiver. Det kalles substantivering og gjør språket vanskeligere å forstå. Se etter ord som ender på «-ing» og «-else» og skriv om.

05. Vi skriver kort, men langt nok

Ikke skriv

Frokost kl. 08.
Stuen stengt.

Skriv

Vi serverer frokost klokken 08.00–10.00.
Vi pusser opp. Bruk gjerne en av våre andre stuer.
Vi formulerer oss kort og presist. Men det å være kortfattet skal ikke gå på bekostning av informasjon og vennlighet. Vi bruker så mange ord vi trenger for å være imøtekommende og gi relevant informasjon.

06. Vi formulerer oss positivt

Ikke skriv

Kjæledyr er ikke tillatt.
Det er ikke lov å ta med alkohol ut.

Skriv

Kjæledyr må bli hjemme.
Alkohol kan bare nytes i baren.
Når vi skriver om ikke-setninger, fremstår vi mindre strenge og mer på tilbudssiden.

07. Vi leser hverandres tekster

Hvis vi skriver en tekst som mange kommer til å lese, eller en tekst som er spesielt viktig, skal vi vise teksten til en kollega og få tilbakemeldinger på den. Når vi leser hverandres tekster, skal vi forsøke å lese den fra kunden eller mottakerens perspektiv. Og vi kan stille oss spørsmål som:
‍
· Er dette enkelt og klart?
· Bruker vi vanskelige ord eller bransjeord?
· Vet kunden hva han eller hun må gjøre?
· Gir vi svar på alle relevante spørsmål?
· Er språket korrekt?
· Er vi vennlige?

Den lille tiden vi bruker på dette, vil kunne spare oss for mye tid senere.

Hvordan skape god struktur

Vi må ofte gi instruksjoner og beskjeder. Jo klarere vi er – og jo bedre struktur vi har – dess færre e-poster, telefoner og spørsmål får vi. God struktur er avgjørende når vi skal informere gjestene våre. Det gjelder uansett om gjestene er møtedeltakere eller helgeturister. Og det gjelder også når om vi skriver e-poster, plakater eller lengre dokumenter. Vi har maler for mange typer dokumenter. Malene er gode utgangspunkter for en strukturert tekst. Hovedpoengene med god struktur er:

1.

Bruk presise titler og mellomtitler. En god overskrift sier noe om innholdet i teksten som følger. Det er lov å bruke mer enn tre ord i en overskrift. I e-poster der det ikke er naturlig å bruke mellomoverskrifter, kan vi bruke linjeskift for å oppnå noe av den samme virkningen. Hvis e-posten er lang, bør vi likevel bruke mellomtitler.

2.

Vi grupperer informasjon etter innhold. Skal vi skrive om spaet, badet og restauranten, så skriver vi helst om badet og spaet et sted og om restauranten et annet sted. Gjerne under forskjellige mellomtitler.

3.

Dersom vi vil at en gjest skal gjøre noe, for eksempel signere eller fylle ut et skjema, opplyser vi om det i første avsnitt.

4.

Vi bruker punktlister. Punktlister er en utmerket måte å presentere fakta og opplysninger på. Det er større sannsynlighet for at leseren får med seg viktige opplysninger i en punktliste fremfor de samme opplysningene i et vanlig tekstavsnitt.

5.

Vi følger Solstrands skriveregler – uansett sjanger.

Grammatikk og rettskriving

Rettskriving engasjerer mange av gjestene våre. Selv den minste kommafeil blir lagt merke til. Brukerundersøkelser har vist at kunder som oppdager skrivefeil hos bedrifter spør seg selv: Hvis bedriften ikke engang sørger for et korrekt språk, hva annet er det de ikke sørger for? Vil de klare å levere en ordentlig tjeneste? Dette tar vi på alvor. Derfor skal vi skal alltid være mest mulig korrekte når vi skriver.
‍

Stor og liten bokstav

Vi skriver egennavn med stor bokstav, for eksempel Solstrand. Stillingstitler skriver vi med liten bokstav, for eksempel: Hans Arne er bestillingsansvarlig, og Pernille er daglig leder. Det gjelder også i e-post-signaturer. Det er bare når vi skriver hele navnet på virksomheten at vi skriver «hotel» og «bad» med stor forbokstav: Solstrand Hotel & Bad. Eksempler på ord der vi bruker liten bokstav er:

· velværehagen
· hovedhagen
· galleriet
· badet
· spaet
· det historiske bygget
· hjørnerom
· juniorsuite
‍

Forkortelser

I en løpende tekst skal vi skrive ordet helt ut, for eksempel «kroner» med bokstaver. Da bruker vi ikke forkortelser. I oppramsinger, lister, tabeller og lignende kan vi bruke vanlige forkortelser.

Plassen man har til rådighet kan være med på å avgjøre om man bruker forkortelser i lister eller ikke:
God plass: Skriv ut.
Liten plass: forkortelser.
‍
Eksempler på forkortelser vi skriver helt ut:
ca. –> cirka
per pers. –> per person
kl. –> klokken
kr. –> kroner (om vi forkorter til kr. må dette står etter tallet)
o.l. –> og lignende
pga. –> på grunn av
md. –> måned
f.eks. –> for eksempel
bl.a. –> blant annet
‍
Slik forkorter vi inklusive/eksklusive merverdiavgift:
inkl. mva.
ekskl. mva.

Orddeling eller ord-deling eller ord deling?

Vi deler som hovedregel ikke ord i to. Det er vanlig på engelsk, men ikke på norsk. Ord vi uttaler som om det er ett ord, skriver vi også som ett ord. Det er naturligvis unntak fra denne regelen. Det kan du lese mer om under «Tankestrek eller bindestrek».
‍

Tankestrek eller bindestrek

På nettsidene våre bruker vi ofte tankestrek. Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken (-) og er et godt verktøy for å styre rytmen i teksten. Av og til bruker vi også tankestreker for å skille ut en innskutt setning. Det kan vi – for å vise et eksempel – gjøre på denne måten. Da skal det være mellomrom på hver side av tankestreken.

Vi bruker også tankestrek når vi angir tidsrom, strekninger, perioder eller omfang. Det gjør vi ofte på Solstrand. Da bruker vi ikke mellomrom:
‍
· Vi serverer middag klokken 18.00–21.00 mandag–fredag
· Bassenget er stengt i perioden 21.–27. august.
· Å kjøre Bergen–Solstrand tar 30 minutter.

Bindestrek bruker vi når vi binder ord eller tall sammen til ett ord. For eksempel:
· 65-årsdag
· bad- og spaavdelingen
‍

Punktlister

Vi liker punktlister, både i e-poster, på nettsidene og i dokumenter. Punktlister hjelper oss å strukturere innholdet, og listene gjør også teksten klar og tilgjengelig for leseren. Dette er de viktigste reglene vi skal følge når vi lager punktlister:

· Alle punktene skal ha den samme formen. Enten hele setninger, ufullstendige setninger eller enkeltord.
· Hvis vi skriver hele setninger (som i denne punktlisten), skal vi bruke stor bokstav og punktum.
· Hvis vi skriver enkeltord eller ufullstendige setninger, skal vi bruke liten bokstav. Og vi setter ikke punktum.

Disse reglene gjelder uansett om vi lager en punktliste med tall (1, 2, 3), bokstaver (a, b, c) eller punkter.

Dato, klokkeslett og telefonnumre

Vi skriver datoer, klokkeslett og telefonnumre på den samme måten i alle tekstene våre.

Dato
‍Når vi skriver datoer i en løpende tekst – for eksempel i et avsnitt i en e-post – skriver vi: 31. august 2021. Når datoen står for seg selv, for eksempel i reservasjoner og bestillingsbekreftelser, skriver vi: 31.08.2021.
‍
Klokkeslett
‍Vi skriver alle klokkeslett, både på norsk og engelsk slik: 19.00. Selv om vi snakker om hele timer, inkluderer vi minuttene. Når vi nevner et tidsintervall, for eksempel «middagsserving mellom 19.00 og 21.00», skriver vi det slik: 19.00–21.00. Da bruker vi tankestrek uten mellomrom.

Telefon
‍Mobilnumre skriver vi slik: 920 14 854. Fasttelefon: 55 47 98 65. Vi bruker + foran landskoder: +47 924 27 489

Prosenttegn

Av og til bruker vi prosenter, for eksempel når vi snakker om avbestillinger. I en løpende tekst skal vi skrive «prosent» med bokstaver. Da bruker vi ikke %-tegnet. Når vi ramser opp ulike prosentsatser, kan vi bruke %-tegnet.

Skråstrek

Vi bruker skråstreker for å skille mellom alternativer. For eksempel: ja/nei, inne/ute, kaldt/varmt. På Solstrand unngår vi helst skråstreken. Vi foretrekker å skrive hele setninger, for eksempel: Vil du ha champagne på rommet – ja eller nei?

Kommaregler

Kommareglene er viktige. De kan forandre meningen i setningene våre. For eksempel:
‍
1. Avbestill ikke, vent på bekreftelse.
2. Avbestill, ikke vent på bekreftelse.
‍
Dette er de viktigste kommareglene:
‍
1. Alltid komma mellom to hele setninger som er bundet sammen med og, eller, men og for.
    a. Vi tar deg godt imot, og vi ønsker deg et trivelig opphold.
          i. Men: Vi tar deg godt imot og ønsker deg et trivelig opphold.

2. Komma mellom sideordnede leddsetninger:
    a. Vi mener at bærekraft er viktig fremover, og at alle hoteller må bidra.

3. Alltid komma etter en innskutt som-setning. Det gjelder også når «som» er utelatt fra setningen:
    a. Solstrand som er et historisk hotell, er godt rustet for fremtiden.

Når vi innleder e-poster, skal vi bruke «hei» eller «kjære». Rett bruk av komma her er:
· Hei, Anne (bare komma etter «hei»)
· Kjære Anne (ingen komma)


Ordlister

Dette er ord vi unngår

· konferansehotell
· oase
· unik
· vedrørende
· således
· vennligst

Dette er ord og formuleringer vi skriver om

ansatte
medarbeidere
booke
bestille
i forhold til
når det gjelder, overfor, knyttet til, med tanke på, for, med, til, på (med mindre vi sammenlikner to ting)
i henhold til
når det gjelder, overfor, knyttet til, med tanke på, for, med, til, på (med mindre vi sammenlikner to ting)
sette fokus på
legge vekt på, prioritere, arbeide med
tvinger oss
inspirerer oss
vanskelig
krevende
Boende gjester
overnattingsgjester

Slik skriver vi disse ordene

· hotell (med unntak av egennavnet Solstrand Hotel & Bad)
· sanarium, sanariet
· spa, spaet, spabehandlinger

Raske svar på viktige spørsmål

Ingen utropstegn!

Vi har brukt opp utropstegnene våre.

Forferdelige superlativer

Vi er varsomme med adjektiver generelt og superlativer spesielt. 

Vær positiv

Ja til påbud, nei til forbud. «Husdyr må bli hjemme.»

Klar tale

Du skal si «du» og være direkte når du skriver til gjestene dine.

Korte setninger

Men nok innhold til å være informativ og vennlig.

I.f.m. frkrt

Vi skriver ut alle forkortelser.

Queen size

Vi bruker bare norske ord som alle forstår.

Vi elsker verb

Da stryker vi ord som ender på «-ing» og «-else».

Alle trenger kameratredning

Vi leser hverandres tekster før vi sender dem ut.

Punkt for punkt

Viktige opplysninger egner seg godt i punktlister.

Tittelmester

Vi bruker titler og mellomtitler for å strukturere innholdet vårt.

Vennlige venner

Vi skriver ikke noe vi ikke kunne sagt i samtale med en gjest.

Historieløs?

Vi nevner gjerne Christian Michelsen og året 1896.

Klisjeenes nådestøt

Vi stryker utslitte fraser som alle har hørt før.
Det gjør ossunike troverdige.

Helt konkret

Gaffel er gaffel, ikke et estetisk bølget spiseredskap.